Guider
25 guider om det som faktisk skaper problemer i utenlandsk netthandel: avgiftene, ansvaret og returen. Alle satser og frister er hentet fra ett felles datasett med kontrolldato.
VOEC og merverdiavgift
Hva ordningen er, hvordan du sjekker den, og hva som skjer når den ikke gjelder.
Toll, avgifter og fortolling
Hva du faktisk betaler, hvem som krever det inn, og hvorfor regningen noen ganger kommer to ganger.
- Fortollingsgebyr: når kommer det, og hvem krever det inn? Fortollingsgebyret er transportørens betaling for å deklarere varen for deg, ikke en avgift til staten.
- Hva betyr det at varen sendes fra EU? At varen sendes fra et EU-land gir ingen automatisk fritak fra norske importavgifter.
- Hvorfor måtte jeg betale merverdiavgift to ganger? Det skjer når sendingen ikke ble behandlet som et VOEC-kjøp ved grensen – fordi butikken likevel ikke var registrert, fordi VOEC-nummeret ikke ble meldt elektronisk til Tolletaten, fordi varen kostet 3 000 kroner eller mer, eller fordi varen tilhørte en unntatt varegruppe.
- Merverdiavgift ved netthandel fra utlandet Merverdiavgift ved innførsel er 25 prosent på de fleste varer og 15 prosent på næringsmidler, og den beregnes av varens verdi pluss frakt, forsikring og eventuell tollavgift.
- Må du betale toll når du handler på nett fra utlandet? For de aller fleste varer er svaret nei.
- Når varen stoppes i tollen «Stoppet i tollen» betyr som regel at pakken ligger hos transportøren og venter på at sendingen blir deklarert, eller på opplysninger fra deg.
Retur, refusjon og reklamasjon
Tre forskjellige rettigheter med tre forskjellige frister – og hva som gjelder utenfor EØS.
- Angrerett ved kjøp fra utenlandsk nettbutikk Angreretten gir deg 14 dager til å gå fra kjøpet uten å oppgi noen grunn.
- Hva gjør du hvis varen er feil eller skadet? Meld fra til selgeren skriftlig med én gang du oppdager feilen, og ta bilder av varen og emballasjen før du pakker den ned igjen.
- Hva gjør du når pakken aldri kommer? Sjekk sporingen først, og se særlig om sendingen står til fortolling hos transportøren – det er en av de vanligste forklaringene.
- Hvem betaler returfrakten? Ved angrerett betaler du de direkte returkostnadene, men bare hvis selgeren har opplyst deg om det på forhånd.
- Retur til Kina, Storbritannia, EU eller USA Sjekk hva returfrakten koster før du sender – til Kina overstiger den ofte varens verdi, og da er delvis refusjon eller prisavslag et bedre utfall enn en retur.
- Slik ber du om tilbakeføring av en kortbetaling Kontakt selgeren skriftlig først og sett en konkret frist.
- Slik dokumenterer du en reklamasjon Ta bilder av varen og emballasjen før du pakker den ned igjen, meld fra skriftlig med dato for når du oppdaget feilen, og oppgi ordrenummer og et konkret krav.
Trygg netthandel
Hvordan du finner ut hvem du faktisk handler av, og hva du kan kontrollere selv.
- Forbudte og regulerte varer ved netthandel De fleste varegruppene i denne guiden er regulert, ikke forbudt – innførsel er tillatt hvis vilkårene er oppfylt, og ulovlig hvis de ikke er det.
- Forskjellen på nettbutikk og markedsplass I en nettbutikk selger nettstedet varen selv, og selskapet bak nettstedet er avtaleparten din.
- Hva er kjøperbeskyttelse? Kjøperbeskyttelse er en samlebetegnelse på flere ordninger som skal gi deg pengene tilbake når selgeren svikter.
- Hvem har ansvaret når varen selges av en tredjepart? Ansvaret ligger hos selgeren du inngikk avtale med, ikke hos markedsplassen.
- Kredittkort, debetkort, Klarna eller PayPal ved netthandel Kredittkort gir deg en lovfestet rett til å rette kravet mot kredittyteren i tillegg til selgeren.
- Produkter du bør være særlig forsiktig med å importere Problemene samler seg i noen få varegrupper: elektriske produkter uten CE-merking eller med feil støpsel, produkter med litiumbatterier, leketøy og smykker med kjemikaliekrav, laserpekere, kosttilskudd og kopivarer.
- Slik undersøker du hvem som eier en nettbutikk Start i butikkens vilkår og «om oss», der det juridiske selskapsnavnet skal stå.
- Slik undersøker du om en nettbutikk virker seriøs Start med å finne det juridiske selskapsnavnet i vilkårene, og slå det opp i et selskapsregister.
- Tegn på en falsk norsk nettbutikk Nettsteder som utgir seg for å være norske, kjennes oftest igjen på et sett mønstre som opptrer sammen: .no-domene uten et norsk selskap bak, maskinoversatt norsk, kopierte eller manglende vilkår, bare bankoverføring eller kryptovaluta som betalingsmåte, en adresse som ikke finnes, og priser på merkevarer langt under markedspris.
- Trygge betalingsmåter ved netthandel En betalingsmåte er trygg i den grad den gir deg en vei tilbake til pengene når varen ikke kommer eller er mangelfull.