Guide
Må du betale toll når du handler på nett fra utlandet?
Kort svar
For de aller fleste varer er svaret nei. Tollavgift gjelder i praksis bare klær og næringsmidler – elektronikk, sko, bøker, kosmetikk og møbler er tollfrie. Det folk flest kaller «toll» er som regel merverdiavgift på 25 prosent pluss et fortollingsgebyr fra transportøren, og begge deler kommer i tillegg til en eventuell tollavgift.
Faglig kontrollert 13. august 2026
«Toll» i dagligtale er nesten alltid merverdiavgift
Når noen sier at de «måtte betale toll på pakken», er det i de aller fleste tilfeller merverdiavgift de har betalt. Regningen fra transportøren består vanligvis av to poster, og ingen av dem er tollavgift: merverdiavgift til staten og et gebyr til transportøren for å ha deklarert sendingen.
Tollavgift er en tredje ting. Det er en avgift som legges på enkelte varegrupper ved innførsel, den beregnes etter tolltariffen, og den treffer et fåtall av varene nordmenn handler på nett. Elektronikk, sko, bøker, kosmetikk, møbler og de fleste andre varegrupper har ingen tollavgift ved innførsel til Norge.
Forskjellen har praktisk betydning når du skal regne ut hva en vare koster. Tar du utgangspunkt i at «det kommer toll på toppen», overvurderer du kostnaden på de fleste varer og undervurderer den på klær.
Hvilke varer har faktisk tollavgift
| Varegruppe | Tollavgift ved innførsel | Merknad |
|---|---|---|
| Klær | Ja | Satsen varierer med plaggtype og opprinnelsesland |
| Matvarer og næringsmidler | Ja | Egne satser, og varene faller utenfor VOEC-ordningen |
| Sko | Nei | Tollfrie, i motsetning til klær |
| Elektronikk | Nei | Ingen tollavgift, uansett verdi |
| Bøker, aviser og magasiner | Nei | Regnes som avgiftsfrie varer |
| Kosmetikk og parfyme | Nei | Ingen tollavgift |
| Møbler og interiør | Nei | Ingen tollavgift |
Tabellen sier ikke noe om merverdiavgift. Den kommer i tillegg på alt utenom de avgiftsfrie varene, og den er den største posten på nesten enhver regning fra en utenlandsk netthandel.
Klær er unntaket du må regne på
Klær er den ene varegruppen der tollavgift er vanlig i vanlig netthandel. Satsen er ikke én fast prosent – den varierer med plaggtype og med hvilket land varen har opprinnelse i. En t-skjorte, en ullgenser og en dunjakke kan ha ulik sats, og samme plagg kan ha ulik sats avhengig av hvor det er produsert.
Derfor er det ikke mulig å oppgi ett tall her som gjelder for alle klesplagg. Skal du vite hva et konkret plagg koster, må satsen slås opp i Tolletatens tollkalkulator og i tolltariffen. Kalkulatoren spør etter varetype, verdi og opprinnelsesland, og gir deg satsen som gjelder for akkurat den varen.
Opprinnelseslandet er ikke det samme som avsenderlandet. Et plagg som er sydd i Bangladesh og sendes fra et lager i Nederland, har Bangladesh som opprinnelsesland. Det er «made in»-merkingen og opprinnelsesdokumentasjonen som teller for satsen, ikke hvilken postkasse pakken ble lagt i. En butikk kan altså sende fra Europa uten at plagget behandles som et europeisk produkt.
Skillet mellom klær og sko er verdt å merke seg når du handler i en butikk som selger begge deler. Bestiller du en jakke og et par sneakers i samme pakke, kan jakken utløse tollavgift mens skoene ikke gjør det – selv om de kommer i samme sending og på samme faktura.
Merverdiavgiften er posten som treffer alle
Merverdiavgift ved innførsel er 25 prosent på de fleste varer og 15 prosent på næringsmidler. Den beregnes ikke bare av varens pris, men av varens verdi pluss frakt, forsikring og eventuell tollavgift.
Det siste er lett å overse. Bestiller du en vare til 900 kroner med 300 kroner i frakt, beregnes merverdiavgiften av 1 200 kroner, ikke av 900. Har varen i tillegg tollavgift, legges også den inn i grunnlaget før merverdiavgiften regnes ut. Hvordan merverdiavgiften kreves inn ved netthandel avgjør om du betaler den i kassen eller ved grensen.
Bunngrensen som mange fortsatt regner med, finnes ikke lenger. Det midlertidige deklarasjonsunntaket for sendinger under 350 kroner falt bort 1. januar 2024. Fra da av påløper merverdiavgift fra første krone på det aller meste som handles fra utlandet.
Gebyret fra transportøren er ikke en avgift
Den tredje posten på regningen er fortollingsgebyret. Det er transportørens betaling for å deklarere varen, ikke en avgift til Tolletaten, og beløpet varierer mellom transportører. Posten oppgir 46 kroner for sendinger med verdi 0–500 kroner, 78 kroner for sendinger med verdi 500–3 000 kroner, og 278 kroner for sendinger med verdi over 3 000 kroner, for sendinger med restriksjonsbelagte varer eller næringsmidler uansett verdi, og for sendinger som er deklarasjonspliktige med avgiftsfritt innhold.
DHL, UPS, FedEx, PostNord og andre transportører har egne gebyrer som kan være høyere. Hvilken transportør som frakter pakken bestemmes ofte av butikken, ikke av deg, og hva gebyret faktisk dekker er noe du må kontrollere hos den som faktisk leverer.
På en billig vare er dette gebyret gjerne den største posten. En bok til 150 kroner som må deklareres, kan ende opp med et gebyr som er større enn boken – selv om boken er en avgiftsfri vare uten tollavgift.
VOEC-kjøp slipper både tollavgift og gebyr
Varer som kjøpes gjennom VOEC-ordningen er unntatt tollavgift. Det gjelder også klær. Handler du en jakke til 1 400 kroner fra en butikk som står i VOEC-registeret, betaler du merverdiavgiften i kassen og ingenting mer – ingen tollavgift på plagget og ingen fortollingsgebyr, fordi sendingen ikke går gjennom fortolling i det hele tatt.
Forutsetningene er at varen er til privat bruk, at den koster under 3 000 kroner, og at den ikke tilhører en av varegruppene som faller utenfor. Slik virker VOEC-ordningen i detalj, inkludert hvilke varer som er unntatt.
Det betyr at den samme jakken kan koste to helt forskjellige beløp avhengig av hvor du bestiller den fra. Fra en registrert butikk: prisen i kassen. Fra en uregistrert butikk: prisen i kassen, pluss tollavgift på plagget, pluss 25 prosent merverdiavgift av vare, frakt og tollavgift, pluss gebyret fra transportøren.
Sendes varen fra et EU-land, er ikke det en fritaksgrunn
Norge er ikke med i EUs tollunion. At varen kommer fra Tyskland eller Sverige gjør den ikke avgiftsfri ved innførsel til Norge, og en pakke fra et EU-land behandles i utgangspunktet som enhver annen import. Opprinnelseslandet kan derimot ha betydning for satsen på en tollavgift, og for klær er det en av faktorene som avgjør. Hva som gjelder når varen sendes fra EU er verdt å lese før du antar at nærhet betyr avgiftsfritak.
Skal du regne på et konkret kjøp, gir kostnadskalkulatoren et anslag for merverdiavgift, en tollavgift du selv oppgir og et transportørgebyr du velger. Satsen på en eventuell tollavgift må du finne i Tolletatens tollkalkulator – det er den som avgjør hva som faktisk gjelder for varen din.
Spørsmål og svar
Er det tollavgift på elektronikk?
Nei. Elektronikk har ingen tollavgift ved innførsel til Norge. Regningen du eventuelt får, er merverdiavgift på 25 prosent pluss transportørens gebyr for å fortolle sendingen.
Er sko tollfrie?
Ja. Sko har ingen tollavgift, i motsetning til klær. Skillet overrasker mange, siden klær og sko ellers behandles likt i de fleste sammenhenger.
Slipper jeg tollavgift hvis butikken er VOEC-registrert?
Ja. Varer som kjøpes gjennom VOEC-ordningen er unntatt tollavgift, også klær. Da betaler du merverdiavgiften i kassen og ingenting mer, så lenge varen er under 3 000 kroner og til privat bruk.