Slik jobber vi

Kildene vi bygger på

Rekkefølgen er ikke tilfeldig. Vi begynner alltid med primærkilder – den som faktisk har myndighet til å uttale seg om spørsmålet.

• Butikkens egne sider om frakt, betaling, retur, vilkår og juridisk selskap. Det er disse som utgjør avtalen din, og de er derfor den avgjørende kilden for alt som gjelder den enkelte butikken.
• Skatteetatens VOEC-register over utenlandske nettbutikker og markedsplasser som krever inn norsk merverdiavgift. Vi slår opp både domene og juridisk selskapsnavn.
• Tolletaten for regelverket om innførsel, avgifter og fortolling.
• Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet for forbrukerrettigheter og veiledning.
• Brønnøysundregistrene når et selskap skal kontrolleres mot norsk registrering, blant annet for å se om en butikk er registrert i det ordinære merverdiavgiftsregisteret.
• Betalingsleverandørenes egne beskrivelser av hva kjøperbeskyttelsen deres faktisk dekker.
• DSB og Safety Gate når produktsikkerhet omtales.
• Lovdata for lovtekst når rettigheter og frister gjengis.

Sekundærkilder – nyhetsartikler, bransjeoversikter, diskusjonsfora – kan peke oss mot noe som bør undersøkes. De er aldri eneste grunnlag for en påstand.

Kundeanmeldelser blir ikke fakta fordi de er mange. En butikk med tusen sinte anmeldelser kan ha et logistikkproblem, en sesongtopp eller en konkurrent som organiserer kampanjer. Vi bruker dem ikke som dokumentasjon.

Slik blir en butikkprofil til

Først slår vi opp selskapet i VOEC-registeret, på domene og på de juridiske navnene vi finner i butikkens vilkår. Så leser vi butikkens egne sider om frakt, betaling, retur og kontaktinformasjon. Det som ikke finnes der, leter vi etter i hjelpesenteret og i kundeservicesidene.

Deretter skrives faktaene inn i et datasett med faste felter, slik at alle profiler svarer på de samme spørsmålene. Til slutt skrives teksten – og den skal handle om det som er særegent for nettopp denne butikken, ikke om netthandel generelt.

Underveis fører vi en intern researchlogg med kildeadresse, hva kilden viser, kontrolldato og eventuelle forbehold. Den logges internt og vises ikke i artiklene, fordi lenkelister midt i en tekst gjør den vanskeligere å lese uten å gjøre den riktigere. Loggen er der for at opplysningene skal kunne etterprøves og oppdateres.

Derfor gir vi ingen trygghetsscore

Det finnes tjenester som gir nettbutikker et tall fra 0 til 100. Vi gjør ikke det.

Et slikt tall må bygge på signaler som kan måles automatisk: domenealder, hvor sertifikatet kommer fra, om det finnes en kontaktside, hvor mange anmeldelser som er positive. Ingen av disse forteller om butikken kommer til å levere varen din, godta returen din eller håndtere merverdiavgiften riktig. En helt reell butikk med dårlig logistikk kan få høy score. En ny, ryddig butikk kan få lav.

Verre er det at et tall inviterer til å slutte å tenke. Leser du «87 av 100 – trygg», har du fått en beslutning servert. Leser du i stedet at selskapet er registrert i Irland, at varene sendes fra Kina, at returen må dit, og at butikken ikke oppgir hvem som betaler returfrakten, har du fått noe du kan bruke.

Derfor viser vi kontrollpunkter, ikke karakterer. Hvert punkt kan du etterprøve selv.

Når noe er usikkert

Da skriver vi det. «Ikke bekreftet», «opplyses ikke tydelig», «kan variere mellom selgere», «kontroller dette i kassen». Vi fyller aldri inn noe sannsynlig.

Det gjelder særlig VOEC-status. Finner vi ikke butikken i registeret, skriver vi ikke at den ikke er registrert – vi skriver at den ikke ble funnet under de navnene og domenene vi kontrollerte, på den datoen vi kontrollerte dem. Forskjellen er reell: en butikk kan mangle i registeret fordi den i stedet er registrert i det ordinære norske merverdiavgiftsregisteret, fordi salget går gjennom en markedsplass som selv står der, eller fordi den er registrert under et navn vi ikke traff på. Alle tre tilfellene finnes blant butikkene på dette nettstedet.

Skiller vi holder

Hva metoden ikke kan svare på

Vi kan lese vilkår, slå opp registre og gjengi regelverk. Vi kan ikke vite hvordan en bestemt bestilling faktisk går.

En butikk kan være korrekt registrert og likevel sende en pakke uten riktig elektronisk merking, slik at den havner i fortolling. En markedsplass kan ha ryddige vilkår og likevel ha en selger som ikke følger dem. En returordning kan se god ut på papiret og fungere dårlig i praksis.

Vi har heller ikke testet butikkene. Ingen av opplysningene her bygger på egne bestillinger, og vi skriver aldri at noe er «best i test», fordi det ikke er gjennomført noen test.

Derfor er sjekklistene på butikksidene skrevet for å hjelpe deg med å kontrollere din egen kasse og kvittering – ikke for å love deg et utfall.

Retting

Finner du noe som er galt eller utdatert, vil vi gjerne vite det. Send en beskrivelse av hva som er feil og gjerne en lenke til kilden, så retter vi opp og oppdaterer kontrolldatoen. Se kontakt.