Toll og avgifter ved netthandel fra utlandet

Fire poster, fire helt forskjellige ting

Når noen sier at de «måtte betale toll på pakken», er det sjelden tollavgift de har betalt. Regningen fra transportøren består vanligvis av merverdiavgift til staten og et gebyr til transportøren, og ingen av delene er tollavgift.

Å skille de fire postene fra hverandre er ikke akademisk. Det avgjør om du kan regne ut hva et kjøp faktisk koster, hvem du skal henvende deg til hvis noe er beregnet feil, og hva som forsvinner hvis butikken er VOEC-registrert.

Merverdiavgiften er posten som treffer alle

Merverdiavgift ved innførsel er 25 prosent på de fleste varer og 15 prosent på næringsmidler. Dette er den største posten på nesten enhver regning fra utenlandsk netthandel, og den som gjelder uansett hva du kjøper.

Grunnlaget er det som overrasker. Avgiften beregnes ikke av varens pris alene, men av varens verdi pluss frakt, forsikring og eventuell tollavgift. Bestiller du en vare til 900 kroner med 300 kroner i frakt, beregnes merverdiavgiften av 1 200 kroner. Har varen i tillegg tollavgift, legges også den inn i grunnlaget før avgiften regnes ut. En billig vare med dyr frakt kan derfor gi en avgiftsregning som virker urimelig høy i forhold til varens pris.

Bunngrensen mange fortsatt regner med, finnes ikke lenger. Det midlertidige deklarasjonsunntaket for sendinger under 350 kroner falt bort 1. januar 2024. Fra da av påløper merverdiavgift fra første krone på det aller meste som handles fra utlandet. Hvordan avgiften kreves inn i praksis – i kassen eller ved grensen – står i gjennomgangen av merverdiavgift ved netthandel.

Tollavgift er unntaket, ikke regelen

Tollavgift legges på enkelte varegrupper ved innførsel og beregnes etter tolltariffen. I norsk netthandel treffer den et fåtall varer: klær, og matvarer og næringsmidler. Elektronikk, sko, bøker, kosmetikk, møbler og de fleste andre varegrupper har ingen tollavgift ved innførsel til Norge.

Satsen på klær er ikke ett tall. Den varierer med plaggtype og med varens opprinnelsesland, og derfor er det ikke mulig å oppgi én prosentsats som gjelder for alle plagg. Skal du vite hva et konkret plagg koster, må satsen slås opp i Tolletatens tollkalkulator og i tolltariffen.

Opprinnelseslandet er ikke det samme som avsenderlandet. Et plagg sydd i Bangladesh og sendt fra et lager i Nederland har Bangladesh som opprinnelsesland. Det er «made in»-merkingen og opprinnelsesdokumentasjonen som avgjør satsen, ikke hvilket land pakken ble sendt fra.

Skillet mellom klær og sko er verdt å merke seg i en butikk som selger begge deler. Bestiller du en jakke og et par sneakers i samme sending, kan jakken utløse tollavgift mens skoene ikke gjør det – på samme faktura og i samme pakke. Når du faktisk må betale tollavgift går gjennom varegruppe for varegruppe.

Særavgifter følger varetypen, ikke prisen

Særavgifter er en egen kategori som mange ikke vet finnes før den dukker opp på regningen. De legges på bestemte varetyper uavhengig av verdi: sukker, drikkevareemballasje, smøreoljer og hvitevarer med klimagass er blant eksemplene.

Det praktiske utslaget er at varer med særavgift faller helt utenfor VOEC-ordningen. En brusflaske eller en boks med sukkerholdig godteri utløser avgift og fortolling selv om varen er billig, og selv om butikken du handlet fra ellers krever inn norsk merverdiavgift i kassen. Det samme gjelder næringsmidler og restriksjonsbelagte varer som legemidler, våpen, alkohol og tobakk. Oversikten over forbudte og regulerte varer forklarer hvilke varer som i tillegg krever tillatelse eller er forbudt å innføre.

Gebyret fra transportøren er ikke en avgift

Den fjerde posten er fortollingsgebyret. Det er transportørens betaling for å deklarere varen, ikke en avgift til Tolletaten, og beløpet varierer mellom transportører.

DHL, UPS, FedEx, PostNord og andre transportører har egne gebyrer som kan være høyere. Hvilken transportør som frakter pakken bestemmes som regel av butikken, ikke av deg, så gebyret er vanskelig å forutsi før bestillingen er lagt inn. Hva fortollingsgebyret dekker forklarer hva du faktisk betaler for.

På en rimelig vare er gebyret gjerne den største posten. En bok til 150 kroner som må deklareres, kan ende opp med et gebyr som overstiger prisen på boken – selv om bøker er avgiftsfrie varer uten tollavgift.

VOEC-kjøp fjerner tre av de fire postene

Handler du fra en butikk som står i VOEC-registeret, og varen er til privat bruk og koster under 3 000 kroner, betaler du merverdiavgiften i kassen. Tollavgiften bortfaller, fordi varer kjøpt gjennom ordningen er unntatt tollavgift – også klær. Fortollingsgebyret bortfaller også, fordi sendingen ikke går gjennom fortolling i det hele tatt når selgeren har varslet den elektronisk på forhånd.

Igjen står bare merverdiavgiften, og den er allerede betalt før pakken ble sendt. Det er hele poenget med ordningen, og forklaringen på hvorfor to tilsynelatende like kjøp kan ende opp med svært ulik totalpris. Slik virker VOEC-ordningen i detalj, inkludert hvilke varegrupper som holdes utenfor.

Særavgiftene bortfaller derimot ikke. En vare med særavgift er utenfor ordningen uansett hvor butikken er registrert.

Regn på det før du bestiller

At varen sendes fra et EU-land, er ingen fritaksgrunn. Norge er ikke med i EUs tollunion, og en pakke fra Tyskland eller Sverige behandles i utgangspunktet som enhver annen innførsel. Opprinnelseslandet kan derimot påvirke satsen på en eventuell tollavgift. Hva som gjelder når varen sendes fra EU er verdt å lese før du antar at nærhet betyr avgiftsfritak.

Skal du regne på et konkret kjøp, gir kostnadskalkulatoren for netthandel fra utlandet et anslag for merverdiavgift, en tollavgift du selv oppgir og et transportørgebyr du velger. Anslaget er ikke et bindende krav og fastsetter ikke tollklassifiseringen for varen din – satsen på en eventuell tollavgift må slås opp i Tolletatens tollkalkulator.

Har pakken allerede stoppet, er neste steg å finne ut hvorfor. Når varen er stoppet i tollen beskriver hva som skjer videre og hvem som skal kontaktes.

Spørsmål og svar

Hva er forskjellen på toll og merverdiavgift?

Tollavgift er en avgift på enkelte varegrupper ved innførsel, beregnet etter tolltariffen, og den treffer i praksis bare klær og næringsmidler. Merverdiavgift er 25 prosent på de fleste varer og 15 prosent på næringsmidler, og den påløper på nesten alt du handler fra utlandet. Det folk kaller «toll» på pakken er nesten alltid merverdiavgift pluss transportørens gebyr.

Er fortollingsgebyret en avgift til staten?

Nei. Gebyret er transportørens betaling for å deklarere sendingen, og det går til transportøren – ikke til Tolletaten. Beløpet varierer mellom transportører. Posten oppgir 46 kroner for sendinger opp til 500 kroner, 78 kroner for sendinger mellom 500 og 3 000 kroner, og 278 kroner for sendinger over 3 000 kroner.

Finnes det fortsatt en grense på 350 kroner?

Nei. Det midlertidige deklarasjonsunntaket for sendinger under 350 kroner falt bort 1. januar 2024. Fra da av påløper merverdiavgift fra første krone på det aller meste som handles fra utlandet. Råd og regnestykker som fortsatt bygger på 350-kronersgrensen, er utdaterte.

Hvorfor ble merverdiavgiften høyere enn 25 prosent av varens pris?

Fordi grunnlaget ikke er varens pris alene. Merverdiavgiften beregnes av varens verdi pluss frakt, forsikring og eventuell tollavgift. En vare til 900 kroner med 300 kroner i frakt gir et grunnlag på 1 200 kroner.