Slik sjekker du om en nettbutikk er VOEC-registrert

Registeret ligger hos Skatteetaten

Skatteetaten publiserer en oversikt over nettbutikker og e-markedsplasser som er registrert i VOEC-registeret. Listen er offentlig, gratis og åpen for alle. Søkefeltet søker på selskap, land og nettadresse, og treffet viser deg selskapsnavnet slik det er registrert, hvilket land selskapet hører hjemme i, og hvilke nettadresser registreringen er knyttet til.

Nettadressen er det viktigste feltet. Den forteller deg hvilket nettsted registreringen faktisk dekker – og et selskap kan ha flere domener på samme registrering.

Framgangsmåten i fire steg

1. Finn butikkens juridiske selskapsnavn i kjøpsvilkårene eller på kontaktsiden.
2. Åpne Skatteetatens oversikt over nettbutikker og e-markedsplasser som er registrert i VOEC-registeret.
3. Søk først på domenet, deretter på selskapsnavnet. Noter hva treffet viser.
4. Kontroller i kassen at norsk merverdiavgift står som en egen linje i totalprisen.

De to første stegene tar lengst tid, og det er de som oftest gjøres feil. Resten går på et halvminutt.

Finn butikkens juridiske navn før du søker

Butikknavnet er sjelden det samme som selskapsnavnet. Registeret fører opp den juridiske enheten, altså selskapet som står som avtalepart når du handler. Søker du bare på butikknavnet, risikerer du å konkludere feil.

Det juridiske navnet står som regel ett av disse stedene:

• I kjøpsvilkårene, ofte helt nederst under et punkt om hvem avtalen inngås med
• På kontaktsiden eller i personvernerklæringen
• I ordrebekreftelsen eller på fakturaen etter et kjøp
• I bunnteksten på forsiden, sammen med et registreringsnummer

Har du bare butikknavnet, søk på domenet i stedet. Skriv det uten www og uten https://, for eksempel asos.com. Registeret oppgir nettadressene i ulike skrivemåter, og et kortere søk gir flere treff å vurdere.

Slik leser du treffet

Et treff skal bare knyttes til butikken når juridisk navn eller domene gir sikkert samsvar. Det holder ikke at navnene ligner.

Noen eksempler på hvordan avstanden mellom butikknavn og registrert navn kan se ut: oppslag på zalando.no gir blant annet Zalando SE i Tyskland. Oppslag på iherb.com gir IHERB, LLC i USA. Oppslag på shein.com gir en registrering ført på et helt annet selskapsnavn – Infinite Styles Services Co., Limited på Irland. Ingen av dem er butikknavnet slik du kjenner det fra nettstedet.

Ser du flere treff på samme domene, er det ofte fordi flere selgere har oppgitt den samme markedsplassen som salgskanal. Et oppslag på cdon.no gir en rekke svenske selskaper som selger gjennom plattformen. Da sier treffet noe om de selgerne, ikke nødvendigvis noe om selgeren du faktisk handler av.

De vanlige fallgruvene

Butikken selger via en markedsplass som selv er registrert. Skatteetaten opplyser at nettbutikker som selger varene sine gjennom en e-handelsplattform ikke står i listen, fordi det er plattformen som blir registrert og vist. Salget kan altså være korrekt håndtert selv om butikken ikke finnes noe sted i registeret. Skillet mellom en nettbutikk og en markedsplass avgjør hvem som skal stå der.

Butikken er norsk. Et norsk selskap skal ikke i VOEC-registeret – det er registrert i det ordinære norske merverdiavgiftsregisteret i stedet, og krever inn avgiften på vanlig måte. Et .no-domene er likevel ingen dokumentasjon på at selskapet er norsk. Hvem som eier nettstedet og hvor selskapet hører hjemme er to spørsmål du må stille hver for seg, og hvem som faktisk står bak nettbutikken er verdt å bruke et par minutter på.

Navnet i registeret er et annet enn butikknavnet. Store selskaper bruker gjerne én juridisk enhet per marked eller per varegruppe. Da kan det ligge flere registreringer med lignende navn, og bare én av dem dekker nettstedet du står på.

Registreringen dekker ett domene, men ikke det du handler fra. En registrering kan gjelde butikk.com uten å nevne butikk.no eller en landsspesifikk underside. Se etter at domenet du handler fra er nevnt i URL-feltet.

Et manglende treff er ikke det samme som at butikken står utenfor

Dette er den viktigste tolkningsregelen. Finner du ikke butikken, vet du bare én ting: at butikken ikke ble funnet under de navnene og domenene du søkte på, den dagen du søkte. Det kan skyldes at salget går gjennom en registrert markedsplass, at butikken er registrert i det ordinære norske merverdiavgiftsregisteret, at registreringen står på et selskapsnavn du ikke kjente til – eller at butikken ikke har registrert seg.

Skatteetaten tar imot tips om nettbutikker og e-markedsplasser som burde vært registrert, men ikke står på listen.

Blir du ikke klok på oppslaget, er det legitimt å spørre butikken rett ut. Kundeservice kan svare på om selskapet er registrert i VOEC-ordningen, under hvilket juridisk navn, og om VOEC-nummeret meldes elektronisk til Tolletaten for sendinger til Norge. Det siste spørsmålet er det viktigste – uten den digitale forhåndsmeldingen blir sendingen behandlet som en vanlig import selv om registreringen er i orden. Får du et svar som ikke henger sammen med det du finner i registeret, er det i seg selv en opplysning verdt å ta med i vurderingen.

Kontroller kassen i tillegg til registeret

Registeroppslaget forteller deg noe om selskapet. Kassen forteller deg noe om bestillingen. Legg varene i handlekurven, velg Norge som leveringsland og gå fram til betalingssiden uten å fullføre kjøpet. Der skal det stå uttrykkelig at norsk merverdiavgift er inkludert i totalen – ofte som en egen linje.

Er avgiften ikke spesifisert, eller står det bare at «avgifter kan påløpe ved levering», er det et signal om at avgiften skal kreves inn ved grensen. Da kommer merverdiavgift, eventuell tollavgift og transportørens gebyr i tillegg til det du betaler i kassen.

Kontroller samtidig at ingen enkeltvare ligger på eller over 3 000 kroner, og at ingen av varene er næringsmidler, restriksjonsbelagte varer eller varer med særavgifter. Alle fire tilfellene fører varen ut av ordningen selv når butikken står i registeret.

Slik brukes oppslaget på Shopzone

Butikkprofilene her på nettstedet viser resultatet av nettopp et slikt oppslag: hvilket selskapsnavn treffet er ført på, hvilket land selskapet hører hjemme i, hvilke nettadresser registreringen er knyttet til, og hvilken dato oppslaget ble gjort. Er butikken ikke funnet, står det hvilke navn og domener som ble kontrollert – ikke at butikken står utenfor ordningen.

Kontrolldatoen er en del av opplysningen. Registeret endrer seg, og et oppslag fra i fjor sier lite om butikken du står i kassen hos i dag. Gjør oppslaget selv hvis kjøpet er stort nok til at forskjellen betyr noe, og noter datoen sammen med ordrebekreftelsen. Skulle avgiften bli krevd inn to ganger, er det oppslaget og kvitteringen fra kassen du trenger for å få det ene beløpet tilbake.

Spørsmål og svar

Hvor finner jeg VOEC-registeret?

Skatteetaten publiserer en oversikt over nettbutikker og e-markedsplasser som er registrert i VOEC-registeret. Listen har et søkefelt der du kan søke på selskap, land eller nettadresse.

Butikken står ikke i registeret. Betyr det at den ikke er registrert?

Nei. Det betyr bare at du ikke fant den under de navnene og domenene du søkte på. Skatteetaten opplyser selv at nettbutikker som selger gjennom en e-handelsplattform ikke står i listen, fordi det er plattformen som registreres. Butikken kan også være norsk og registrert i det ordinære merverdiavgiftsregisteret i stedet.

Hva søker jeg på hvis butikknavnet ikke gir treff?

Søk på domenet uten www, og på det juridiske selskapsnavnet som står i butikkens kjøpsvilkår eller på kontaktsiden. Registeret oppgir både selskapsnavn, land og nettadresse, og et sikkert samsvar krever at ett av dem stemmer.