Gratis prøve som blir et abonnement

Mekanismen er den samme hver gang

Du betaler frakten for en prøvepakke, eller ingenting. Et sted i teksten står det at abonnementet fortsetter hvis du ikke sier opp. Fjorten dager senere kommer neste pakke, og et beløp du ikke kjenner igjen er trukket fra kortet.

Det som skjer, er ikke at du har blitt lurt til å kjøpe noe du ikke ville ha. Det er at prisen og forpliktelsen ble presentert på to forskjellige steder – tilbudet der du så det, forpliktelsen i vilkårene. Regelverket er laget nettopp for å hindre den arbeidsdelingen, og det er strengere enn de fleste tror.

Ordningen kalles mange ting i markedsføringen. Prøvepakke, medlemskap, klubb, «abo», gjentatt kjøp, spareavtale. Forbrukertilsynets vurdering er at ordet abonnement må brukes, fordi det er begrepet loven bruker og det begrepet folk faktisk forstår. Ser du et av de andre ordene der abonnement ville vært riktig, er det første varselsignal.

Hva som skal stå før du trykker

Skal en avtale inngås elektronisk og forplikte deg til å betale, skal opplysningene om hva du kjøper, hva det koster og hvordan du sier opp gis tydelig og i fremhevet form umiddelbart før du legger inn bestillingen.

I praksis betyr det at opplysningene skal stå på samme side som der du bekrefter bestillingen, og at du skal kunne se dem uten å klikke deg videre eller scrolle. Står de bare i de generelle avtalevilkårene, er kravet ikke oppfylt.

For et abonnement omfatter det tre opplysninger som er lette å kontrollere selv:

• At avtalen er et abonnement som må sies opp for å unngå fornyelse. Dette skal stå i selve tilbudet, ikke bare i vilkårene.
• Den samlede prisen per avregningsperiode, og hva det utgjør per måned. En avtale med levering hver tredje måned til 600 kroner skal opplyse både om de 600 kronene og om at det utgjør 200 kroner i måneden. Frakt og gebyrer skal være med i summen.
• Vilkårene for å si opp. Både eventuell oppsigelsestid og hvordan du sier opp. Forbrukertilsynet mener at «du kan si opp når som helst» ikke er klart nok med mindre det faktisk er tilfelle, og at du har krav på en konkret frist å forholde deg til.

Mangler noen av disse, vet du allerede at tilbudet ikke er i orden. Det er ikke et juridisk resonnement du trenger å føre selv – det er en kontroll du gjør på tretti sekunder før du trykker.

Bestillingsknappen er det strengeste kravet

Når bestillingen utføres ved å aktivere en knapp, skal knappen være merket på en lett leselig måte med «bestilling med forpliktelse til å betale» eller noe tilsvarende, og den næringsdrivende skal påse at du uttrykkelig erkjenner at bestillingen medfører en betalingsforpliktelse.

Overholdes ikke det, blir du ikke bundet av avtalen eller bestillingen. Det er en sjelden sterk regel, og den er verdt å kjenne.

Merkinger som «kjøp nå», «betal nå» og «bekreft kjøp» oppfyller kravet. «Registrer», «bekreft» og «send meg prøvepakken» gjør det etter Forbrukertilsynets vurdering neppe. Kravet gjelder også når tilbudet er en gratisprøve med fri frakt, så lenge du i realiteten inngår et abonnement du aktivt må si opp. Og det er merkingen av knappen som vurderes – det hjelper ikke at resten av siden gjør det mulig å forstå at du inngår en avtale.

Forhåndsavkryssede bokser og tillegg du ikke valgte

Før avtalen inngås, skal den næringsdrivende innhente ditt uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Er samtykket ikke innhentet, men lagt til grunn ved bruk av standardløsninger du må velge bort for å unngå tilleggsbetalingen, har du rett til å få tilleggsbetalingen tilbakeført.

Det gjelder forsikringen som var krysset av på forhånd, det «anbefalte» abonnementet som fulgte med varen, og ekspressfrakten du ikke valgte. Regelen er enkel å bruke i praksis: var boksen krysset av da du kom til siden, har du ikke valgt aktivt, og beløpet kan kreves tilbakeført.

Angreretten gjelder også et abonnement

Angrerettloven gir 14 dagers angrefrist ved fjernsalg, og loven gjelder når norsk rett regulerer avtalen. Ved kjøp fra selgere i EØS gir EU-regelverket tilsvarende 14 dagers angrerett. Ved kjøp fra selgere utenfor EØS er du i praksis henvist til butikkens egne vilkår og til betalingsmåten din – det er der forskjellen mellom en tvist du kan vinne og en du ikke kan vinne, ofte ligger.

Ved avtaler om regelmessig levering av varer løper fristen fra den dagen du får den første varen i fysisk besittelse. Ved en tjenesteavtale løper den fra den dagen avtalen ble inngått. Er det ikke gitt opplysninger om angreretten i det hele tatt, utløper fristen 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige fristen – en frist som gjør at mange saker som ser tapte ut, ikke er det.

Det finnes unntak. En tjeneste som er levert fullt ut, faller utenfor når du uttrykkelig ba om at leveringen skulle begynne og erkjente at angreretten da går tapt. Angreretten er heller ikke det samme som butikkens frivillige returordning, og ingen av dem er det samme som lovfestet reklamasjon på en mangel. De tre har forskjellig grunnlag og forskjellige frister, og hvordan angreretten virker mot en utenlandsk nettbutikk er behandlet for seg.

Å si opp og å stoppe trekket er to forskjellige handlinger

Dette er den forvekslingen som koster folk mest penger. En oppsigelse er en melding til selgeren om at avtalen skal opphøre. En trekkstopp er en instruks til den som utfører betalingen. De går til to forskjellige mottakere, og den ene gjør ikke den andre.

Etter finansavtaleloven kan du trekke tilbake samtykket til betalingstransaksjoner som ennå ikke er iverksatt. Praktisk gjør du det ved å kontakte kortutstederen og be om at videre belastninger fra denne mottakeren stanses. Noen utstedere løser det ved å sperre kortet og gi deg et nytt nummer, andre har egne rutiner for gjentakende trekk. Spør uttrykkelig om hva de gjør, og be om bekreftelse på at det er gjort.

Er trekket en direktebelastning fra konto og ikke et korttrekk, gjelder egne regler. Da skal belastningene opphøre senest virkedagen etter at banken har mottatt meldingen din, og en tidligere godkjent belastning iverksatt av mottakeren kan du som hovedregel kreve tilbakebetalt innen åtte uker etter belastningsdagen – med det forbeholdet at kontoavtalen på visse vilkår kan begrense retten.

Beløp som allerede er trukket, er en tredje sak. Den behandles som en reklamasjon på betalingen, og framgangsmåten står i guiden om hvordan du ber om tilbakeføring av en kortbetaling.

Når det ikke finnes noen avtale

Det er forbudt i næringsvirksomhet å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale, og å levere dem med krav om betaling uten etter avtale. Blir noe levert i strid med det, er du ikke forpliktet til å betale. Du har heller ikke plikt til å returnere eller oppbevare produkter du ikke har bedt om.

Bevisbyrden ligger hos den som påstår at det er inngått en avtale. Det gjelder også når butikken har belastet kortet ditt for en prøvepakke eller for videre forsendelser uten at det forelå en gyldig avtale.

Praktisk framgangsmåte: protester skriftlig, be om å få dokumentert hvilken avtale kravet bygger på, og be om skriftlig bekreftelse på at kravet slettes dersom selgeren ikke kan dokumentere avtalen. Går kravet til inkasso, protester skriftlig også dit og be om at saken stilles i bero til den er avklart. Skjermbilder av tilbudssiden, bestillingsknappen og eventuelle avkryssingsbokser er verdt mer enn en beskrivelse i ettertid, og hvordan du bygger et ryddig saksarkiv er det samme arbeidet her som i en vanlig reklamasjon.

Gå gjennom kortutskriften nå

Det mest nyttige du kan gjøre i dag, tar tjue minutter: hent opp de siste kortutskriftene og se etter små, regelmessige beløp med et navn du ikke kjenner igjen. Abonnementsfeller lever av beløp som er lave nok til å bli oversett, og de kan ha løpt lenge før noen ser dem.

Finner du noe, gjør de to handlingene i rekkefølge – oppsigelse til selgeren, trekkstopp til kortutstederen – og noter datoene for begge. Skal du handle hos butikker du ikke kjenner, er det verdt å lese hva de ulike betalingsmåtene gir deg av beskyttelse når noe går galt, og hva du ser etter for å vurdere om en nettbutikk virker seriøs før du legger inn den første bestillingen.

Spørsmål og svar

Gjelder angreretten for abonnement jeg har bestilt på nett?

Ja, angrerettloven gjelder ved fjernsalg også når avtalen er et abonnement, forutsatt at norsk rett regulerer avtalen. Fristen er 14 dager. Ved avtaler om regelmessig levering av varer løper fristen fra den dagen du får den første varen i fysisk besittelse, og ved tjenesteavtaler fra den dagen avtalen ble inngått. Har den næringsdrivende ikke gitt deg opplysninger om angreretten, utløper fristen 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige fristen.

Kan butikken kreve at jeg sier opp på en bestemt måte?

Forbrukertilsynets utgangspunkt er at det ikke bør stilles spesifikke formkrav ved oppsigelse av abonnement, og at det prinsipielt bør være like enkelt å si opp en avtale som å inngå den. Angrerettloven stiller heller ingen formkrav til hvordan du melder fra om at du bruker angreretten. Det praktiske rådet er likevel å si opp skriftlig – ikke fordi loven krever det, men fordi du har bevisbyrden for at meldingen er gitt.

Jeg har sagt opp, men trekket fortsetter. Hva gjør jeg?

Da er det to spor. Oppsigelsen gjelder avtalen med selgeren, og videre trekk stanser du ved å kontakte kortutstederen din og trekke tilbake samtykket til framtidige belastninger. Beløp som allerede er trukket, er en egen sak som behandles som en reklamasjon på betalingen. Blir du belastet uten at det foreligger en avtale, er det forbudt etter markedsføringsloven, og du er ikke forpliktet til å betale.