Produkter du bør være særlig forsiktig med å importere

Hvorfor noen varegrupper skiller seg ut

De aller fleste bestillinger fra utlandet går bra. Problemene fordeler seg ikke jevnt utover alle varer, men samler seg i noen få grupper der det finnes egne krav til produktet – krav som gjelder uansett hvor billig varen er og hvor lang leveringstiden er.

Fellesnevneren er som regel den samme: kravene stilles til den som setter produktet på markedet i Europa. Kjøper du en vare fra en forhandler i Norge, er det forhandleren eller importøren som må dokumentere at kravene er oppfylt, og som må rydde opp hvis noe er galt. Bestiller du direkte fra et land utenfor EØS til privat bruk, finnes ingen slik norsk ansvarlig. Da er du selv den som fører produktet inn.

Det er ikke et argument mot å handle fra utlandet. Det er et argument for å vite hvilke varer det gjelder, og hva man ser etter.

Elektriske produkter, ladere og strømforsyninger

Denne gruppen står i en klasse for seg, fordi konsekvensen av en feil er brann eller elektrisk støt.

Tre ting er verdt å kontrollere. Det første er CE-merket. Det skal stå på selve produktet eller på merkeplaten, ikke bare på emballasjen, og det er et krav for elektrisk utstyr. Det finnes ingen plikt til å opplyse om merkingen i en nettbutikk, så du ser den ofte først når varen er hjemme.

Det andre er støpselet og spenningen. Norge bruker samme stikkontakt som Kontinental-Europa og 230 volt. Produkter beregnet på det britiske, amerikanske eller australske markedet har annen plugg, og ved 110–120 volt er ikke problemet støpselet, men transformatoren. En reiseadapter gjør ikke et 110-voltsapparat trygt å koble til norsk nett.

Det tredje er merkeplaten. Mangler den, eller er den så vag at det ikke går an å se hvem som har produsert utstyret, hvilken spenning det er beregnet for og hvilken effekt det tar, er dokumentasjonen for tynn til at noen kan følge opp senere.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med elsikkerhet i Norge og tar imot meldinger om farlige elektriske produkter fra privatpersoner så vel som fra bransjen. Direktoratet er også nasjonalt kontaktpunkt for Safety Gate, EUs meldesystem for farlige forbruksvarer. Der publiseres varsler fra hele Europa, blant annet om elektrisk utstyr, leketøy, kjøretøy og kosmetikk. Tilbakekallinger i Norge er samlet på farligeprodukter.no.

Batterier og produkter med litiumbatterier

Litiumbatterier er klassifisert som farlig gods i luftfrakt, og det gir fraktrestriksjoner som er transportørens, ikke tollmyndighetenes.

Posten oppgir for sendinger den frakter at løse batterier ikke er tillatt, at litiumbatterier må være montert i utstyret de er ment å brukes i og godt beskyttet mot skade og kortslutning, at innholdet er begrenset til to litiumbatterier eller fire litiumceller per sending, og at skadde eller defekte batterier ikke skal sendes under noen omstendighet. Andre transportører har tilsvarende begrensninger.

Det praktiske utslaget er at bestillinger av powerbanker, reservebatterier, elektriske sparkesykler, modellfly og verktøy med utskiftbare batteripakker kan bli stanset, delt opp eller returnert – ikke fordi varen er ulovlig i Norge, men fordi den ikke kan flys. Selgeren oppgir sjelden dette i produktbeskrivelsen. Er varen kommet fram og batteriet er hovent, varmt eller deformert, skal det ikke lades, og det skal leveres til mottak for farlig avfall.

Leketøy og smykker

Leketøy og smykker er underlagt krav til innhold av kjemikalier og til mekanisk sikkerhet – grenseverdier for tungmetaller som bly og kadmium, for ftalater i myk plast, krav om at små deler ikke skal kunne løsne, og egne regler for sterke magneter og knappecellebatterier.

Det er her privatimport blir vanskelig i praksis: kravene er dokumentasjonskrav, og dokumentasjonen ligger hos den som setter varen på markedet. Fra en ekstern selger i et tredjeland finnes det som regel ingen samsvarserklæring å be om, og ingen norsk forhandler å reklamere til hvis produktet senere trekkes tilbake.

Miljødirektoratet forvalter kjemikalieregelverket for forbrukerprodukter i Norge og har oversikt over hvilke stoffer som er regulert. For konkrete produkter er Safety Gate og farligeprodukter.no de raskeste stedene å søke, fordi de viser hva som faktisk er meldt inn.

Laserpekere

Laserpekere er ikke en grensesak, men et regulert produkt. Innførsel av laserpekere med effekt over én milliwatt krever tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, og laserpekere i klasse 3R, 3B og 4 er omfattet av forbud mot blant annet innførsel og bruk uten slik godkjenning.

Produkter som selges som «lasersikte», «stjernepeker», nøkkelring med laser eller lekelaser kan ligge godt over grensen selv om de er billige, og effektangivelsen i produktbeskrivelsen er ikke alltid riktig. Innføres de i strid med regelverket, kan tollmyndighetene holde dem tilbake, beslaglegge dem og destruere dem.

Kosttilskudd og andre næringsmidler

Kosttilskudd og vitaminer regnes som næringsmidler. Det har to følger.

Avgiftsmessig faller de utenfor VOEC-ordningen uansett hvor lite de koster. Importavgifter påløper fra første krone, og transportøren krever gebyr for fortolling – hos Posten den høyeste satsen på 278 kroner, fordi næringsmidler alltid ligger der. En boks til 200 kroner kan dermed bli vesentlig dyrere enn prisen i kassen. Regnestykket kan du sette opp i kostnadskalkulatoren for toll og avgifter, og mer om gebyret står i guiden om fortollingsgebyr.

Innholdsmessig er problemet at grensen mellom kosttilskudd og legemiddel går ulikt i ulike land. Produkter som selges fritt i USA eller Asia kan inneholde stoffer som i Norge klassifiseres som legemidler, eller stoffer som ikke er tillatt i næringsmidler i det hele tatt. Da er det ikke lenger et kosttilskudd i regelverkets forstand, og sendingen behandles deretter. Mattilsynet forvalter næringsmiddelregelverket, og legemiddelspørsmål hører under legemiddelmyndighetene. Hva som skjer med selve pakken, står i guiden om forbudte og regulerte varer.

Kopivarer

Kopivarer skiller seg fra resten av listen ved at problemet ikke bare er produktet, men innførselen i seg selv. Tollmyndighetene kan holde tilbake og destruere piratkopier i postsendinger, og dette gjelder også når det er en privatperson som har kjøpt varen til eget bruk.

I praksis betyr det at du kan miste både varen og pengene. Tollmyndighetene refunderer ikke kjøpesummen, og en selger som har sendt en kopi, er sjelden samarbeidsvillig etterpå. Da står du igjen med betalingsmåten din som eneste vei tilbake.

Signalene er velkjente: en pris langt under alle andre, merkevarelogo i produktbildene kombinert med et vagt produktnavn i teksten, og en selger som ikke oppgir hvem som står bak. På en markedsplass er det den enkelte selgeren som avgjør dette, ikke nettstedet.

Slik sjekker du før du bestiller

• Søk opp produktnavn og modellnummer på farligeprodukter.no og i Safety Gate før du legger inn bestillingen.
• Se etter CE-merke, merkeplate og navn på produsent i produktbildene – ikke bare i produktteksten.
• Kontroller hva slags støpsel og hvilken spenning produktet er beregnet for.
• Finn ut om varen inneholder batteri, og om selgeren sier noe om hvordan det sendes.
• Undersøk hvem avtaleparten din faktisk er før du betaler. Guiden om hvordan du vurderer om en nettbutikk virker seriøs går gjennom kontrollpunktene.

Er varen allerede kommet og noe er galt med den, er neste steg å dokumentere det ordentlig. Slik dokumenterer du en reklamasjon viser hva som bør fotograferes og lagres før du tar kontakt med selgeren.

Spørsmål og svar

Hva betyr CE-merket egentlig?

CE-merket er produsentens egen erklæring om at produktet oppfyller kravene i det europeiske regelverket. Det er ikke en godkjenning fra en myndighet, og det kan settes på uten dekning. Manglende CE-merke er likevel et tydelig signal, fordi merket er obligatorisk for blant annet elektriske produkter og leketøy.

Blir jeg selv ansvarlig når jeg importerer noe til eget bruk?

Ved privat innførsel til eget bruk er det ingen norsk importør som står ansvarlig for produktet. Det betyr at det ikke finnes noen i Norge å reklamere til hvis produktet viser seg å være farlig, og at en eventuell tilbakekalling ikke når deg gjennom en norsk forhandler.

Hvorfor kom laderen uten norsk støpsel?

Fordi butikken selger til flere markeder. Norge bruker samme stikkontakt som resten av Kontinental-Europa, mens produkter beregnet på Storbritannia, USA eller Australia har annen plugg og noen ganger annen nettspenning. En billig reiseadapter løser ikke et spenningsproblem.

Hvor melder jeg fra om et farlig produkt?

Elektriske produkter som er eller kan være farlige, meldes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Både privatpersoner og næringsdrivende kan melde fra.