Guide
Når butikken tar betalt for toll og avgifter i kassen
Kort svar
Det finnes to måter å betale avgiftene i kassen på. I VOEC-ordningen krever butikken inn norsk merverdiavgift selv. Utenfor ordningen kan butikken betale toll og avgifter på dine vegne gjennom transportøren, ofte kalt DDP. Begge skal gi en pakke uten ekstra regning ved levering, men bare den første er en registrering hos Skatteetaten. Ta vare på kvitteringen – kommer det likevel et krav, er det butikken som skal rette det opp.
Faglig kontrollert 19. november 2026
To ordninger som ser like ut i kassen
Du handler i en utenlandsk nettbutikk, og i kassen står det «toll og avgifter inkludert» eller «duties and taxes paid». Prisen er i kroner, og butikken lover at du ikke skal betale noe mer når pakken kommer. Det ser ut som VOEC. Det trenger ikke å være det.
Det finnes to helt ulike måter en butikk kan ta seg av avgiftene i kassen på. Den ene er VOEC-ordningen, der butikken er registrert hos Skatteetaten og krever inn norsk merverdiavgift på samme måte som en norsk nettbutikk. Den andre er at butikken betaler toll og avgifter på dine vegne gjennom transportøren når pakken kommer til Norge, og tar betalt for det på forhånd. Det siste kalles ofte DDP, etter fraktvilkåret Delivered Duty Paid.
For deg som kunde er resultatet ofte det samme: ingen regning ved døren. Men forskjellen avgjør hva som skjer når noe går galt.
Slik skiller de seg
| VOEC | Avgifter betalt gjennom transportøren (DDP) | |
|---|---|---|
| Hvem som regner ut avgiften | Butikken, etter norske satser | Butikken eller en tjenesteleverandør, som et anslag |
| Når avgiften gjøres opp | Butikken rapporterer og betaler til Skatteetaten | Ved innførselen, gjennom transportørens deklarasjon |
| Varer det gjelder | Under 3 000 kroner per vare, ikke næringsmidler eller særavgiftsvarer | Kan gjelde alt, også dyre varer og kosttilskudd |
| Tollavgift | Ingen | Kan være med i beløpet |
| Fortollingsgebyr | Ingen | Kan være med i beløpet |
| Synlig i VOEC-registeret | Ja | Nei, ikke nødvendigvis |
VOEC er en registrering. DDP er en avtale mellom butikken og transportøren. En butikk kan godt ha begge deler: VOEC for varene under 3 000 kroner, og DDP for det som faller utenfor.
Eksempler fra butikkene vi har kontrollert
iHerb står i VOEC-registeret og krever inn norsk merverdiavgift på vanlige varer under 3 000 kroner. Kosttilskudd faller utenfor VOEC uansett pris, og for dem oppgir butikken at den selv beregner og dekker toll og avgifter i kassen gjennom DDP.
GOAT står i VOEC-registeret og oppgir at alle avgifter og gebyrer for ordrer til Norge kreves inn i kassen, også på sneakers som koster mer enn 3 000 kroner og dermed faller utenfor VOEC.
Farfetch oppgir at toll og avgifter er inkludert i ordren for norske kunder, og at prisen i kassen er det du betaler. Butikken nevner samtidig at det finnes destinasjoner der avgiftene i stedet betales til transportøren ved levering.
Disney Store i Europa selges gjennom Global-e, som er VOEC-registrert, men vilkårene tar forbehold om at forhåndsbetaling av avgifter ikke er tilgjengelig for alle varer og alle land.
Det siste eksempelet er poenget: selv i en butikk som tilbyr avgiftene i kassen, kan det variere fra vare til vare. Kontroller hva kassen faktisk sier om din bestilling.
Fem ting å kontrollere før du betaler
- Står det at avgiftene er betalt, eller at de kan komme? «Duties may apply» og «import taxes are the responsibility of the customer» betyr det motsatte av «duties paid». Begge formuleringene er vanlige, og noen butikker bruker dem på hver sin side av nettstedet.
- Er avgiften spesifisert som eget beløp? En totalpris i kroner sier ingenting om avgiftene i seg selv. Et eget beløp merket toll, avgifter eller VAT er det som dokumenterer at noe er betalt. Slik ser du på kvitteringen om avgiften faktisk ble betalt.
- Gjelder det alle varene i kurven? Står det forbehold om enkelte varer eller varegrupper, kan én vare i bestillingen bli fortollet ved ankomst selv om resten er betalt.
- Hva sier vilkårene om differanse? Et beløp beregnet på forhånd er et anslag. Noen butikker oppgir at de betaler tilbake det som ble for mye, andre beholder det.
- Hvem er avtaleparten? Ofte er det ikke merkevaren, men en tjenesteleverandør som selger på butikkens vegne. Det er den du har kravet mot. Slik undersøker du hvem som eier en nettbutikk.
Når transportøren likevel sender en regning
Det skjer. Butikken kan ha brukt feil fraktmåte, pakken kan ha blitt sendt fra et annet lager enn vanlig, eller opplysningene kan ha falt ut mellom butikken og transportøren. Da kommer pakken fram som en vanlig sending som må fortolles, og transportøren krever merverdiavgift, eventuell toll og sitt gebyr.
Det første du gjør, er å ta kontakt med butikken før du betaler, hvis du har tid. Send kvitteringen som viser at avgiftene var betalt i kassen, og kravet fra transportøren. Det er butikken som har tatt betalt for avgiftene, og det er butikken som skal rette opp feilen eller betale tilbake.
Har du allerede betalt for å få ut pakken, gjelder det samme. Var butikken VOEC-registrert og krevde inn norsk merverdiavgift i kassen, er det butikken som skal betale tilbake den ene av de to avgiftene – verken Tolletaten eller Skatteetaten behandler slike krav. Hvorfor du måtte betale merverdiavgift to ganger går gjennom dokumentasjonen. Var det en DDP-avtale, er det et spørsmål om butikkens egne vilkår og om pengene du har betalt for en tjeneste du ikke fikk.
Hvis butikken kaller det «norsk merverdiavgift»
Skatteetaten er tydelig på at bare nettbutikker som er registrert i Norge – i VOEC-ordningen eller i Merverdiavgiftsregisteret – har tillatelse til å kreve inn merverdiavgift på vegne av den norske staten.
En butikk som ikke står i noen av registrene, men som likevel skriver «Norwegian VAT» på en linje i kassen, kan ha en DDP-avtale der beløpet betales videre ved innførselen. Det er ikke nødvendigvis noe galt. Men det er verdt å stoppe opp og se om butikken forklarer hvordan avgiften gjøres opp, og om vilkårene sier hvem som har ansvaret hvis pakken likevel blir fortollet. Slik sjekker du om en nettbutikk er VOEC-registrert – og husk at et manglende treff på domenet kan skyldes at registreringen står under et annet selskapsnavn.
Spørsmål og svar
Hva betyr DDP?
Delivered Duty Paid – levert med avgifter betalt. Selgeren påtar seg å betale toll og importavgifter, og legger beløpet inn i prisen eller i kassen. Motsatsen, ofte kalt DAP, betyr at du betaler avgiftene selv til transportøren når pakken kommer.
Er det lovlig at en butikk som ikke står i VOEC-registeret tar betalt for avgifter?
Butikken kan ta betalt for det den selv skal betale for deg, for eksempel importavgifter som gjøres opp gjennom transportøren ved innførselen. Det er noe annet enn å kreve inn norsk merverdiavgift på vegne av staten, som bare butikker registrert i Norge – i VOEC eller i Merverdiavgiftsregisteret – har tillatelse til.
Kan jeg få pengene tilbake hvis beløpet i kassen var høyere enn den faktiske avgiften?
Det avhenger av butikkens vilkår. Et beløp som er beregnet på forhånd, er et anslag. Noen butikker oppgir at de refunderer differansen, mange gjør det ikke. Står det ikke noe om det i vilkårene, er det verdt å spørre før du handler noe dyrt.
Hva gjør jeg hvis transportøren krever betaling selv om jeg betalte avgiftene i kassen?
Ikke la pakken bli liggende, men ta kontakt med butikken med kvitteringen fra kassen og kravet fra transportøren. Det er butikken som har tatt betalt for avgiftene, og det er butikken som skal rette det opp eller betale tilbake det du har betalt to ganger.