Slik ser du om produktbildet er gjenbrukt

Gjenbruk er regelen, ikke unntaket

De fleste nettbutikker fotograferer ikke varene sine selv. Produktbildet kommer fra produsenten eller importøren, som lager et sett pressebilder og sender dem videre til alle som skal selge varen. Det er hele hensikten med et pressebilde: det skal brukes av mange. En butikk med noen tusen varer i sortimentet har sjelden studio, fotograf eller varene fysisk tilgjengelig.

De øvrige bildene på en produktside kommer ofte fra et bildebyrå. Et kjøpt stockfoto av en hånd som holder en telefon, en ryddig stue eller en løpesko på asfalt kan brukes av alle som har betalt for lisensen. Derfor kan du finne igjen samme motiv hos en norsk butikk, en polsk og en singaporsk på samme ettermiddag.

Dette er både lovlig og helt alminnelig. At et bilde dukker opp hos tjue andre selgere, er derfor ikke i seg selv et tegn på at noe er galt. Det er en opplysning om noe annet: hvor bildet kommer fra, og hva det dermed kan brukes til å bekrefte.

Hva et gjenbrukt bilde ikke kan bekrefte

Et pressebilde viser hvordan varen ser ut når produsenten fotograferer den under kontrollerte forhold. Det forteller deg ingenting om selgeren du står hos.

Konkret kan et gjenbrukt bilde ikke bekrefte

• at denne selgeren har varen på lager, eller i det hele tatt har sett den
• at utgaven du får, er den samme som den fotograferte – produsenter oppdaterer modeller uten å skifte bilde
• at fargen, materialet eller produksjonspartiet er det samme
• at varen er original, når det er snakk om en merkevare
• at varen finnes i den størrelsen eller varianten produktsiden lister opp

Det siste punktet er verdt å dvele ved. Mange butikker viser ett bilde for et helt variantutvalg, slik at samme foto følger tolv farger og fire størrelser. Da er bildet en illustrasjon av produkttypen, ikke av den varen du legger i kurven. Når bildet ikke viser varen du får går gjennom hva som gjelder når avviket først er et faktum.

Gjør et omvendt bildesøk

Et omvendt bildesøk går motsatt vei av et vanlig søk: du gir søkemotoren et bilde og får tilbake steder der samme eller lignende bilde finnes. Framgangsmåten er den samme uansett hvilken tjeneste du bruker.

1. Høyreklikk på produktbildet og velg å kopiere bildeadressen, eller last bildet ned til maskinen. På mobil holder du fingeren på bildet.
2. Legg bildet eller adressen inn i et bildesøk. Har nettleseren din en innebygd funksjon for å søke med bilde, er det den raskeste veien.
3. Beskjær vekk alt annet enn produktet før du søker på nytt. Bakgrunn, logoer og prislapper forstyrrer treffbildet. En beskjæring rundt selve varen gir ofte helt andre treff enn hele bildet.
4. Søk på både miniatyren og den største versjonen. Produktsider viser ofte et lite bilde som lenker til et større, og de to kan gi ulike treff.
5. Se på datoene i treffene. Den eldste forekomsten du finner, peker mot hvor bildet stammer fra. Ligger det på produsentens eget nettsted eller i et bildebyrås katalog, har du svaret.

Treffene forteller deg to ting av verdi. Finner du bildet hos produsenten, er det et pressebilde, og butikken du står hos har sannsynligvis hentet det derfra. Finner du det i et bildebyrås katalog, er det et stockfoto, og da er motivet valgt fordi det passet, ikke fordi det viser denne varen.

Den tredje muligheten er at du ikke finner bildet noe annet sted i det hele tatt. Det kan bety at butikken faktisk har fotografert varen selv, som er et pluss. Det kan også bety at bildet er nytt, beskåret eller bearbeidet nok til at søkemotoren ikke kjenner det igjen. Fravær av treff er ikke et bevis i noen retning.

Se etter vannmerker og beskårede logoer

Er et bilde hentet uten tillatelse, ser du det ofte i kantene. Gå gjennom bildet i full størrelse og se etter

• halve vannmerker. Et vannmerke som er beskåret bort i tre kanter, men henger igjen som en stripe nederst, er hentet fra et bildebyrå uten lisens.
• logoer som er malt over. En jevn, uskarp flekk der en logo eller et merkenavn skulle stått, er et retusjeringsspor.
• en annen butikks navn i kanten. Noen butikker legger navnet sitt i bildet nettopp for å hindre gjenbruk. Ser du et annet butikknavn i bildet enn det som står i nettleserens adressefelt, er bildet lånt.
• kantede beskjæringer. Et bilde som er klippet skjevt eller har en tynn stripe av et annet bilde langs kanten, har vært gjennom flere hender.

Zoom inn. På en vanlig skjerm er et vannmerke nederst i bildet nesten usynlig før du forstørrer. Ingen av disse sporene avgjør om varen kommer. De peker på at produktsiden er bygget på materiale butikken sannsynligvis ikke har rettighetene til, og det er en opplysning om hvor nøye butikken er med resten også.

Sammenlign bakgrunn og lyssetting mellom «ulike» butikker

Et pressebilde har en signatur. Den hvite bakgrunnen har en bestemt gråtone, skyggen faller i en bestemt vinkel, varen står vridd noen grader mot kameraet, og refleksen i overflaten ligger på samme sted hver gang.

Har du to nettsteder som ser ut som to forskjellige butikker, kan du sette produktbildene ved siden av hverandre og se om signaturen er identisk. Er den det, kommer bildene fra samme kilde. Det kan være den uskyldige forklaringen – at begge har hentet fra produsenten – men det kan også være at de to nettstedene er samme drift under to navn. Da vil du ofte finne det samme i teksten: like formuleringer i vilkårene, samme feil i de norske oversettelsene, samme oppbygde produktbeskrivelser. Slik undersøker du om en nettbutikk virker seriøs og hvem som eier nettbutikken tar denne kontrollen videre fra bildet til selskapet bak.

Kontroller om målene i teksten stemmer med bildet

Den billigste kontrollen av alle er også den som avdekker mest: les målene i produktbeskrivelsen, og se om bildet kan stemme.

Et bilde har ingen målestokk med mindre noe kjent ligger ved siden av varen. Derfor ser en veske på 12 centimeter ut som en romslig håndveske, en plante på 15 centimeter ut som et gulvtre, og et teppe på 60 × 90 centimeter ut som et stueteppe. Fotografen har ikke nødvendigvis ment å lure noen, men utsnittet gjør jobben likevel.

Regn derfor ut hva målene innebærer, og finn noe i nærheten å sammenligne med. Er høyden oppgitt i tommer, gjør om til centimeter før du vurderer. Mangler mål helt på en vare der mål betyr noe, er det i seg selv en svakhet i opplysningene – og en god grunn til å spørre butikken før du bestiller.

Motsatt vei er også nyttig: stemmer ikke antallet deler i bildet med antallet i teksten, er det bildet som er illustrasjonen. «Sett med fire» ved siden av et bilde av seks stykker er en klassisk kilde til misforståelse.

Hva som ligger bak selve bildefilen

Kontrollen over holder seg til det du kan se med øynene på en produktside. Det finnes et nivå under, der bildefilen selv undersøkes – tidsstempler, kamerainformasjon, spor etter redigering og mønstre på pikselnivå. Den faglige gjennomgangen av hva som blir igjen når metadata er fjernet beskriver hvorfor slike ytre felt er lette å endre, og hva en analyse av selve bildeinnholdet ser etter i stedet. Den er teknisk og handler om verifisering av digitalt innhold generelt, ikke om netthandel.

For et vanlig kjøp er poenget enklere: et produktbilde er markedsføringsmateriale, og det er ikke laget for å tåle en bevisvurdering.

Når varen du får ikke ligner på bildet

Begynn med å dokumentere før du rører noe mer enn nødvendig. Ta bilder av pakken uendret, av innholdet slik det lå, og av varen ved siden av en linjal eller en gjenstand med kjent størrelse. Ta samtidig et skjermbilde av produktsiden slik den står nå, med bilde, pris, variantvalg og beskrivelse i samme bilde.

Meld deretter avviket til selgeren skriftlig, med bildene vedlagt. Et produktbilde er en del av de opplysningene selgeren har gitt om varen, og avviker varen vesentlig fra det som er opplyst, er det et forhold du kan gjøre gjeldende – ikke bare en skuffelse. Feil eller skadet vare beskriver kravene du kan stille, og slik dokumenterer du reklamasjonen hva meldingen bør inneholde.

Handler du på en markedsplass, må du først finne ut hvem selgeren er. Der laster den enkelte selgeren ofte opp sitt eget bilde, og det er selgeren, ikke nettstedet, som har gitt opplysningen. Ansvar for tredjepartsselgere forklarer hvem kravet skal rettes mot.

Neste steg før du bestiller neste gang: ta skjermbildet av produktsiden med én gang, ikke når varen har kommet. Produktsider endres, bilder byttes ut, og varianten du klikket på, finnes kanskje ikke i morgen.

Spørsmål og svar

Er det et faresignal at samme bilde brukes i flere nettbutikker?

Nei, ikke i seg selv. De fleste nettbutikker bruker pressebilder fra produsenten eller importøren, og slike bilder er laget for å brukes av mange. Gjenbruk forteller deg bare hvor bildet kommer fra, ikke noe om selgeren. Det du mister, er muligheten til å bruke bildet som dokumentasjon på at denne selgeren har varen.

Er det lovlig av en nettbutikk å bruke leverandørens bilder?

Ja, når butikken har rett til å bruke dem. Pressebilder og stockfoto distribueres nettopp for at forhandlere skal kunne bruke dem, og lisensen følger bildet. Det som ikke er lovlig, er å bruke andres bilder uten tillatelse – og å beskjære bort et vannmerke gjør ikke bruken lovlig.

Hva gjør jeg hvis jeg finner det samme bildet hos en butikk som selger til en tredjedel av prisen?

Regn ut totalprisen inn til døren hos begge, inkludert frakt, merverdiavgift og eventuelt gebyr for fortolling. Er forskjellen fortsatt stor, betyr det som regel at varen ikke er den samme utgaven, at den ikke finnes på lager, eller at noe kommer i tillegg senere. Bildet er identisk fordi det kommer fra samme kilde, og det sier ingenting om hva de to selgerne faktisk sender.